Den 19. februar 2016 var det akkurat 80 år siden innvielsen av Skoklefall kirke. Kirken het «kapell» i 1936 og i mange år etter. Historien om planleggingen og byggingen av kapellet på nordre Nesodden gir et interessant snapshot av bygda vår for på den tiden.
Selve innvielsen av Skoklefall kirke skjedde på onsdag formiddag 19. februar 1936. Det var et titalls prester som tok del med biskop Johan P. Lunde i spissen. Ellers var byggekomité, Nesodden menighetsråd, Nesodden formannskap og innbudte gjester fra Oslo med på høytideligheten. Nesodden prestegjeld hørte den gang inn under et atskillig større Oslo bispedømme.
Alle de nevnte deltakerne samlet seg på forhånd på Østre Skoklefall gård og tok beina fatt i prosesjon bort til den nye kirken. De bar med seg alterbøker og «de hellige kar» som Aftenposten uttrykte det, altså utstyret som brukes ved dåp og nattverd, lysestaker etc.
Pipekrage og flosshatt
Aftenpostens fotograf har fanget inn prosesjonen med et titalls prester forrest, alle i ført den gamle sorte prestekjolen med pipekrage – og de fleste av prestene også iført flosshatt! Ikke noe dagligdags syn på Nesodden. For å kunne samle så mange prester på en gang var det nødvendig å la dette skje på en ukedag og ikke en søndag.
Kirkespeilet tok for 30 år siden kontakt med Nesodden kommune for å høre om det fantes papirer der som kunne fortelle om planleggingen av ny kirke på nordre Nesodden. Undertegnede var den «undersøkende journalisten». Jeg ser i mine notater at det kun dukket opp to brev fra april 1934 i arkivet, og disse kastet lite lys over tema. Dette har trolig sin årsak i at Skoklefall kapell kun ble reist av private midler, ved gaver fra kjøpmenn, grosserere og giverglade enkeltpersoner, ikke minst Oslo-folk som hadde hytte eller sommersted på nordre Nesodden.
«Glød for saken»
I 1972 fortalte en av initiativtakerne, frøken Laura Hatt fra Oksval, til Kirkespeilet at planene var klare og finansieringen mer eller mindre sikret allerede i 1925. Laura Hatt kunne legge fram nesten 50 år gamle lister med i alt 70 navn på givere til byggefondet. Listene viste at det var store gaver som ble gitt, den tids kroneverdi tatt i betraktning: fem gaver på 500 kroner, åtte på 100 kroner, 19 på 50 kroner, seks på 25 kroner og en hel del på 20 og ned til 10 kroner.
– De 1700 til 2000 kroner som disse listene viser, ville ikke hjulpet stort om kjøpmann og gårdbruker Johan Jacobsen ikke hadde gitt 10 000 kroner til kirkebygget. Først med den summen kunne vi sette i gang, fortalte frøken Hatt. – Av kommunen fikk vi jo ikke et rødt øre. Skoklefall kirke er helt og holdent bygd ved hjelp av slike frivillige gaver. Og vi var ikke mange. Listene viser bare 70 navn. Men vi glødet for denne saken!
«Vakkert ved tjernet oppe på bakketoppen»
Kirkegrunnen ble skjenket fra Skoklefallgårdene, gårdbrukere Olaf Skoklefald og Alma Johnsen nevnes i denne sammenheng. Tegningene var levert av arkitektene C. og E. Michaelsen.
Skoklefall kirkes utseende og beliggenhet var med andre ord avklart allerede midt på 1920-tallet, skal vi tro Laura Hatt. Den skulle ligge «vakkert til der ved tjernet oppe på bakketoppen». På denne tiden var antakelig Skoklefall tjern mye mer synlig for de forbipasserende og ikke gjemt bort i tykke skogen som i dag.
Allikevel, først i 1935 gikk startskuddet for alvor. Tømmermestrene Knut Blakkestad og Arnfinn og Knut Hodnungseth fikk oppdraget med å bygge kapellet etter de vedtatte arkitekttegninger. Tømmeret ble laftet ferdig i Gol i Hallingdal og fraktet med tog til Ås. Derfra gikk det videre med lastebil til byggetomta, ingen lett operasjon på den kronglete og trange grusveien til Nesodden. Dette var såpass spesielt at Filmavisen var på plass med kameraer for å forevige det hele.
Skiferstein til kirketaket kom fra Gudbrandsdalen. Den malmfulle kirkeklokka ble skjenket av en anonym giver og støpt i Tønsberg. Det første «orgelet» var et enkelt harmonium, visstnok en prøvelse for både armer og bein. Kapellet ble bygget med tre vinduer med malte glassruter på nordveggen over alteret. Ved alteret sto et enkelt alterkors i furu med malt Kristus. Nåværende altertavle og interiør kom først i 1962. Benkene ble byttet ut med stoler 10 år etter det igjen.
«Inn til Guds herlighet»
Nesoddens ordfører i 1936, Markus Løes, mottok en privatbygget kirke. Han takket varmt for kirken under innvielsen og overlot så den daglige bruken til Nesodden menighetsråd. Skoklefall kirke var fullsatt denne spesielle februardagen i 1936.
«Jeg ringer til helg, jeg ringer til fred, jeg ringer dig inn til Guds herlighet.» Slik står det på kirkeklokka som den dag i dag ringes manuelt med snor. Den samme klokka ringte folket inn til formiddags-gudstjeneste og innvielse onsdag 19. februar 1936.
Biskop Johan Lunde holdt preken over et ord fra Johannes-evangeliets første kapittel. Verset ringer oss alle inn til Guds herlighet: «Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Artikkelen ble første gang publisert i Kirkespeilet, Lokalblad for kirken på Nesodden, nr 4/2015.
Her kan du se en 19-minutters reportasje fra markeringen av Skoklefall kirkes 80-årsjubileum i februar 2016. Undertegnede deltar her i samtale med sokneprest Svein Hunnestad om menighetens og kirkens historie:
Folk, tider og steder 