– Utfordringen er å lære å se psykiske lidelser slik vi ser på «vanlige» somatiske sykdommer.
Tidligere formann i Det norske Arbeiderparti, tidligere Chile-ambassadør og nesodding siden 1982, Reiulf Steen, er jevnlig å finne på barrikadene i kampen for å skape større åpenhet om psykiske lidelser. Nylig stilte han opp i Nesodden kirke for denne viktige saken.
Søndag 21. november 1999 var en litt våt, kald og guffen dag. Men det var utendørs. Dette var også datoen for nok en «Kulturkveld i grenseland» i Nesodden kirke, den sjette i rekken. Hit var Reiulf Steen invitert av arrangørene, lyriker Berit Sætre og sokneprest Christian Sonefeldt, til å fortelle om sine personlige erfaringer med sykdommen unipolar depresjon.
Til Kirkespeilet forteller Steen, som også er medlem i Rådet for psykisk helse, at han ofte blir bedt om å si noe om temaet, uten i det hele tatt å være fagmann på området.
– Jeg tror slikt kan hjelpe folk som er rammet av det samme. Hemmeligholdelse og fravær av åpenhet rundt depresjoner er et stort problem, sier han og minner om den dystre statistikken som forteller at omtrent dobbelt så mange dør av depresjoner i Norge som av trafikkulykker.
– Vi har et stort underskudd på åpenhet, men det har bedret seg de siste 15-20 årene. I det aller siste er det blitt gjort store sprang framover. Jeg har stor respekt for [statsminister] Kjell Magne Bondeviks åpenhet rundt sin sykdom i fjor høst. Dette ble lagt merke til også i utlandet. Det engelske tidsskriftet The Economist skrev nylig at han var «et modig unntak fra regelen om at offentlige personer ikke skal snakke om sine psykiske problemer». Han fortjente virkelig prisen han fikk her om dagen for å våge å bryte tabuforestillingene rundt det å ha en psykisk lidelse, og jeg tar gjerne del i hyllningskoret. Det er viktig at vi alle lærer å se på psykiske lidelser slik vi ser på mer «vanlige» somatiske sykdommer.
– De pårørende lider
Reiulf Steen vet at dette ikke er noen enkel utfordring, hverken for den som er syk eller for de pårørende.
– En som er psykisk syk kan påføre ens nærmeste omgivelser enorme lidelser. Adferdsmønsteret til den som er rammet kan være veldig vanskelig å skjønne. For meg artet det seg slik at jeg ble fullstendig lammet, mistet interesse for alt og alle, mistet evnen til å lese. Somatiske sykdommer er forholdsvis enkle å diagnostisere. Slik er det ikke med de psykiske lidelser. Vi snakker om et utall av ytringsformer. I mitt tilfelle er det snakk om en såkalt «endogen» tilstand, det vil si at den kommer innenfra. Tilstanden er biologisk betinget, men først etter at jeg hadde passert 60 fikk jeg en skikkelig diagnose.
Å slite med angst og depresjon i ensomhet er en kolossal byrde å bære for et menneske, understreker Reiulf Steen.
– Du mangler ofte noen som kan være følgesvenn. Samfunnet har dessverre begrenset med ressurser, og lite å tilby folk i retning av behandling gjennom terapigrupper for eksempel. Jeg håper virkelig myndighetenes opptrappingsplan begynner å virke snart. Jeg vet helseminister Dagfinn Høybråten er veldig åpen på denne utfordringen. Så langt synes jeg han har gjort en god jobb, sier den tidligere Arbeiderparti-formannen generøst.
Jazz og psykiatri
– «Kulturkveld i grenseland», en nokså merkelig blanding dette her: kirke, Dixieland jazz, lyrikk og 15 minutters informasjonssnutter om psykiske lidelser?
– Uansett ens personlige forhold til kirken, i sum er kirken en av våre viktigste kultursentra. Disse kveldene har som en rød tråd å sprenge grenser mellom mennesker. Tilslutningen viser at de treffer et ekte behov hos folk. Jeg tror kanskje TV, data og internett har bidratt til å skape et sterkere behov for å komme sammen og treffes slik. Data og internett er fantastisk nyttige redskap – bare de ikke skaper nye grenser mellom folk. Det å kommunisere via en dataskjerm kan aldri erstatte menneskelig nærhet.
Møteplasser
Reiulf Steen, som fylte 66 år sist august, arbeider ved Forskningsstiftelsen Fafo i Oslo. Han er til daglig opptatt med å formidle forskningsresultater til den alminnelige kvinne og mann, og har nylig gitt ut boken «Underveis» der han tar for seg det norske velferdssamfunnet og dets muligheter for å overleve inn i neste århundre.
– Hvordan blir framtidens møteplasser og møteformer?
– Før var det Folkets Hus, bedehuset og avholdslokalet som rådde grunnen alene. Nå er det andre møteplasser som trekker folk. Vi ser et stort behov for kafeer blant unge mennesker. Teatrene har en blomstringstid som aldri før. Det er stor oppslutning om konserter. Norge er ikke lenger noe samfunn der folk samles i særlig grad om religiøse, politiske eller språklige kampsaker. Vi lever ikke lenger i noe kampsamfunn. Kamp er ikke vår tids kall.
– En utvikling som innebærer en del farer?
– Jeg ser en stor fare i at vi i mindre og mindre grad engasjerer oss i verden utenfor vår egen. Klasseskillene i global sammenheng er større enn noen gang, og er grunn til fortsatt kamp. Det har aldri vært så mange fattige – og rike – i verden som nå. Afrika med sin oppblomstring av korrupsjon og AIDS, gir stor grunn til bekymring. Likeså situasjonen i Russland. Miljøproblemene er truende, og det alvorlige er at miljøengasjementet nesten ikke er tilstede i samfunnet i dag.
Tusenårsskiftet
– Hva tenker du om det forestående tusenårsskiftet?
– Det stimulerer folk til å tenke i lengre historiske baner, og det er bra. Menneskene i vårt århundre har kuttet forbindelsen til sin nære fortid. Hvor mange forbinder i dag noe med 9. november 1989 og Berlinmurens fall? Milleniumskiftet vil forhåpentligvis inspirere folk til mer langsiktig tenkning og til å stille grunnleggende menneskelige spørsmål om framtida. Alt dreier seg ikke bare om børsnoteringer. Penger er i altfor stor grad blitt målestokk på de fleste livsfenomener.
– Hvordan er Norge om 100 år?
Reiulf Steen smiler og tenker seg om:
– Det eneste sikre er at vi ikke kan vite noen ting om framtida. Våren 1988 var jeg litt dristig og antydet i utenriksdebatten i Stortinget at Berlinmuren kom til å falle innen fem år. Dette sier jeg ikke for å skyte. Jeg hadde bare en fornemmelse av at det ville skje. De fleste kommentarer etter debatten gikk ut på at jeg måtte være gal som kunne mene noe slikt. Bare halvannet år senere raste muren. Vi vet i dag at vestlig etterretning var helt i det blå så sent som dagen før grensen inn til Vest-Berlin ble åpnet! Det viser hvor umulig det er å spå om utviklingen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Kirkespeilet nr 4/1999.
Reiulf Steen døde 5. juni 2014, 80 år gammel.
Folk, tider og steder 