Hele Norges og hele Europas spellemann, Alexander Rybak, sier han nyter forbildestatusen han ser ut til å ha fått blant barn og unge. Han leter jevnlig etter de gode spørsmålene når temaet alkohol og bruk av rusmidler er på agendaen.
Det var ikke helt lett å få avtalt et intervju med Nesoddens store sønn, Alexander Rybak. Men til slutt ble det en times prat i Oslo, på en hyggelig sushirestaurant rett ved Rybaks leilighet på Aker brygge. Været var såpass sommerlig at vi kunne sitte ute – og med det fulgte en aldri så liten utsikt både til Oslofjorden og hans barndomshjem der ute i horisonten.
Alexander Rybak er mindre opptatt med avisintervjuer nå om dagen. Medietrykket roet seg kort tid etter årets Eurovision Song Contest på norsk jord og tilhørende lansering av CD-en No Boundaries. Men aktiviteten og prosjektene er mange, og det innenfor et sant mangfold av musikkgenre. Rett etter vårt møte på sushirestaurant var Harstad og en veldedighetskonsert neste stopp på reiseruta. Her skulle både Grieg og Alexanders siste singel «Europe’s Skies» framføres.
– Hva vil du si er ditt musikalske prosjekt? Hva representerer Alexander Rybak i norsk musikkliv?
Alexander tenker seg om i ca tre sekunder:
– Jeg føler musikkbransjen har lett for å misforstå det jeg holder på med. Jeg er faktisk godt skolert musikalsk, og det har jeg lyst til å vise mitt publikum. Det jeg holder på med nå er ikke noe jeg bare har ramlet inn i. Jeg har tross alt drevet med forskjellige former for musikk på heltid i rundt 10 år allerede.
– Det meldes om litt av en renessanse for felespilling ved kommunale musikkskoler?
– Jeg synes det er enormt kult at antallet felespillende barn er på vei oppover. Mange barn og unge følger med på det jeg driver med, men jeg ser samtidig at mitt publikum består av nesten alle aldersgrupper. En gang sa jeg i et intervju at jeg hadde fans fra null til hundre år, hvorpå en kvinne på 102 meldte seg og sa at jeg også måtte regne med henne!
LATTER OG SMIL SITTER LØST hos Alexander Rybak når han forteller. Den samme latteren og det samme åpne smilet som fra en scene i Moskva rundsjarmerte Europa den berømte maikvelden i fjor.
– Hvor går du rent musikalsk i årene framover?
– Jeg skal nok jobbe mer med klassisk musikk etter hvert, men aller først ønsker jeg å gå litt dypere inn i jazzen. Jeg har faktisk skolering i det også!
Alexander røper noe av sin artiststrategi:
– Det er viktig å ha et eller annet ferskt prosjekt en gang i halvåret. Da holder du bevisstheten oppe blant publikum. De får en påminnelse om at du fortsatt finnes og at du har noe å bidra med. Neste prosjekt for meg er singelslippet av singelen «Europe’s Skies» fra min andre CD No Boundaries.
– Er det slitsomt alltid å skulle være på topp?
– Jeg mener jeg har fått tatt et personlig oppgjør med det egosentrisk maset etter alltid å skulle være på toppen. Jeg har oppdaget at det er ofte mer givende og spennende å bruke den nye «makta» jeg har fått som stjerne til å dra fram andre musikere og andre talenter.
PLUTSELIG FÅR VI ET LITE AVBRUDD I INTERVJUET i det en ung mann kommer bort til bordet vårt for å få Rybaks autograf. Alexander er sjenerøsiteten selv og dedikerer autografen til mannens stedatter. Etter det vi hører er den heldige jenta en av Alexander Rybaks «aller største fans».
– Jeg nyter egentlig det å ha nådd et slags forbildestatus for barn og unge, sier Rybak etter at den lykkelige autografjeger har takket og gått.
– Jeg var en outsider i kameratflokken, men en outsider som ville noe. Jeg satt faktisk ofte for meg selv og øvde meg på autografen min. På samme måte har jeg gjennom livet prøvd å forberede meg på å være forbilde for barn og unge. Det handler litt om hvordan du snakker med dem, å bruke vanlig stemme og ikke dulle med folk. Jeg tror det først og fremst gjelder å bruke hodet og å være tilstede.
Alexander forteller at hans gode venn skuespilleren Dennis Storhøi har lært ham mye:
– Dennis har vært mitt forbilde i å våge å vise fram ens menneskelige sider, understreker han.
FORBILDESTATUS OG BRUK AV ALKOHOL, hvilke tanker har han om det? undrer vi. Svaret kommer igjen uten lang betenkningstid:
– Jeg kan se poenget med å ta bestemmelsen om å la være å drikke alkohol. Jeg ser at det for mange kan være det aller beste. Mange ganger velger også jeg alkoholfritt istedenfor alkoholholdig, Mozell istedenfor champagne.
Alexander regner seg allikevel ikke som noe avholdsmenneske, men sier han konsekvent velger de alkoholsvake drikkene.
– Etter som man blir eldre blir man mye mer klar over egne grenser på dette område. Jeg tenker det er viktig at foreldre ikke prøver å belære ungdom. Det er viktigere å lytte og veilede etter beste evne. Jeg har tro på å spørre «hvorfor» når det gjelder alkoholbruk. Heller det enn bare å si fysj, nei og legge ned forbud. Og må man si nei, er det viktig å øve seg på å si det på en fin og ikke sårende måte. Stadig oftere spør jeg: Hva er egentlig det store poenget med alkoholbruk?
– Blir en høyaktiv artist ofte utsatt for drikkepress?
– Jeg vil ikke si det. Etter hvert lærer man seg å kjenne alkoholens «veier», og når tilbudet kommer vet jeg hva jeg skal si. Jeg kan bli lei av medias forventninger om hvordan artister skal være og hvordan de skal opptre i forhold til alkohol og rus. Jeg har lagt merke til at de artistene som har de mest frynsete ryktene i media, de som gjerne stemples som «dårlige forbilder», kan være de ryddigste og fineste personene privat. Jeg husker forresten ei jente som syntes jeg var teit fordi jeg hverken røykte eller drakk. Med en slik livsstil er det klart du mister noen venner, men du mister i alle fall de rette vennene, smiler 24-åringen.
SÅ TAR VI FARVEL. Alexander Rybak må fortsette forberedelsene til neste konsert. Han skal være solist med Divisjonsmusikken i Harstad Kulturhus – og inntektene skal gå til brannskadde barn i Etiopia.
– Inne i mellom spør jeg om veldedighetskonserter hjelper, om ikke de aller mest hjelper artistene som opptrer. Men når det er sagt, noen konserter funker og de funker godt. Jeg har lettest for å engasjere meg i forhold til det nære. Støttearbeid for barn som sliter engasjerer meg veldig.
Veldedighetskonserten 2. september i Harstad Kulturhus hører tydeligvis til de som funker. Lokalavisa kunne senere melde at konserten og tilhørende aktiviteter brakte inn til sammen 1 million kroner til formålet – godt hjulpet av en engasjert spellemann ved navn Alexander Rybak.
Artikkelen ble første gang publisert i Blå Kors-magasinet Rusfri nr 3/2010.
FAKTA
Alexander Igorovitsj Rybak
- født 13. mai 1986 i Minsk i Hviterussland og oppvokst på Nesodden utenfor Oslo
- har studert fiolin under professor Isaac Schuldman ved Norges Musikkhøgskole
- har spilt i Vivaldiorkesteret og Barrat Dues Juniororkester
- røk tidlig ut da han deltok i talentprogrammet «Idol» i 2005
- høsten 2006 vant han talentkonkurransen «Kjempesjansen» på NRK etter å ha blitt vraket også der tre år tidligere
- ble internasjonalt kjent etter at han med den største seiersmarginen noensinne vant finalen i Eurovision Song Contest 2009 i Moskva med sin egen sang «Fairytale»
- ble kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen 2009
- ble kåret til Årets nykommer under «Muz-awards» i år (den russiske Spellemannsprisen)
- har gitt ut to album: Fairytales (2009) og No Boundaries (2010)
- har arbeidet som skuespiller på scene og på filmlerretet
Folk, tider og steder 